Tuesday, June 30

Gunvor Hofmo: Fra en annen virkelighet

I am (in my depressing reading endeavours of summer) again rediscovering Gunvor Hofmo's poetry. I think she is, unjustly so, not well known outside of Scandinavia - she writes in the vein of Kafka, Baudelaire or Dostoevsky's darkest callings - the sensation of being sixteen and finally discovering a voice that invokes the same despair you feel confronted with life. Having lived through the war, losing her best friend to the gas chambers and tumbling through the fifties doubly condemned for her sexuality and madness, she produced what others characterised as "screams". Sad, but utterly honest (and then again, I always had a penchant for Weltschmerz).



Syk blir en av ropet om virkelighet.
Altfor nær var jeg tingene,
slik at jeg brant meg igjennom
og står på den andre siden av dem,
der lyset ikke er skilt fra mørket,
der ingen grenser er satt,
bare en stillhet som kaster meg ut i universet av ensomhet,
å av uhelbredelig ensomhet.
Se, jeg svaler min hånd i kjølig gress:
Det er vel virkelighet,
det er vel virkelighet nok for dine øyne,
men jeg er på den andre siden
hvor gresstrå er kimende klokker av sorg og bitter forventning.
Jeg holder et menneskes hånd,
ser inn i et menneskes øyne,
men jeg er på den andre siden
der mennesket er en tåke av ensomhet og angst.
Å, om jeg var en sten
som kunne rumme denne tomhetens tyngde,
om jeg var en stjerne
som kunne drikke denne tomhetens smerte,
men jeg er et menneske kastet ut i grenselandet,
og stillheten hører jeg bruse,
stillheten hører jeg rope
fra dypere verdner enn denne.

(1948)


On a different note, Tove Ditlevsen is actually Michael Jackson.

2 comments:

  1. henne ska jag kolla om jag hittar en bok nu när jag ska till oslo om 2 veckor. det ska bli spännande att läsa mer av henne, tror jag. tack för rekommendationen!

    ReplyDelete